REKTRUTTPROSJEKTET I AGILITY OG TANKER OM SHANTO’s KARRIERE

Satt og mimret litt og tenkte på hvor mye glede jeg og Shanto virkelig har hatt sammen!

Et lite utdrag fra det jeg skrev i bloggen 4.april-2006

”Det er merkelig hvordan en helg som virket så frustrerende plutselig kan bli SÅ Fantastisk!!! I dag ble det offisiellt!! Jeg ble oppringt av Roger som er ansvarlig for rekruttprosjektet for landslaget i agility og fikk det glade budskapet at jeg og Shanto er tatt ut til rekruttprosjektet!!! HURRA!! Og hvem hadde trodd det for et år siden???!!!

Jeg fikk egentlig allerede søndag ettermiddag vite at vi var vurdert når Roger fortalte at de hadde fulgt litt med på løpene våre i helgen og hadde sett så mye bra. Han nevnte bla farten og da ble jeg glad!! Har jo jobbet for å få frem den i konkurranser igjen! Han fortalte også at de hadde gjort en feil ved å ikke ta meg ut tidligere og du kan tro de ordene var som musikk i mine ører!! Herretter er intet umulig!!!”

Når jeg tenker igjennom hvor langt jeg og Shanto har kommet i dag, så gremmes jeg over de gangene jeg har vært skuffet over dårlige konkurranse resultater!!  Jeg hadde ALDRI trodd jeg noen gang skulle konkurrere når jeg kjøpte meg hund! De som så Shanto når han var yngre hadde vel sikkert heller aldri trodd det, for han var helt gal etter andre hunder som løp…Jeg kunne dukke opp på trening etter trening uten å få gjort annet enn å bli frustrert. Kontakt var så og si umulig å få. Selvfølgelig var dette pga uvitenhet og dårlig sosialisering. Revolusjonen kom egentlig etter at vi begynte med klikkertrening og trente tricks. Da kom kontakten for fullt! Plutselig ble ting mye lettere. Merkelig hvordan det hjelper å trene!

Utfordringene var imidlertid ikke over….vi ble utrolig nok bitt av konkurranse basillen etterhvert! Shanto klarte ikke helt å konsentrere seg om bare agilityen i starten og siden jeg ønsket en rask løsning (noe som egentlig skjelden er å anbefale). Det ble derfor plassert en masse villige medhjelpere rundt banen når vi skulle konkurrere som skulle ”skremme” Shanto tilbake i ringen. Jeg trodde jo ikke da at Shanto skulle bli så preget av det for han hadde jo egentlig aldri vist redsel for noenting-han var en ordentlig tøffing som gikk på det meste med friskt mot!! Dessverre så skulle dette vise seg å gi så inntrykk på ham at jeg måtte virkelig jobbe med selvtilliten hans i et par år i konkurranser. Plutselig kunne han bli redd for noen som bare gikk mot ringen på utstiden, eller for dommeren, eller andre ting som han ikke hadde brydd seg om tidligere. Det tok faktisk veldig lang tid og tålmodighet å rette opp dette, så lette løsninger anbefales ikke. Men du og du så mye jeg har lært!!! Aldri så galt at det ikke er godt for noe!!

Min vakre Shanto klarte jo også å oppnå tittelen Norsk og Svensk utstillings champion før agilitykarrieren tok overhånd og det er jeg stolt av!! Konkurransen i sheltieringen er enorm, og jeg vet mange som går og venter på storcertet i årevis! Vi trente jo egentlig aldri på å gå pent eller å stille opp, men hadde vi gjort det så kunne vi sikkert nådd lenger der også. Ble jo nesten Nordisk champion etter en tur til Finland…..det sto om Shanto og en Finsk hund….dessverre ble Shanto plassert som nr 2. Han viste seg dårlig. Var nok sliten etter en lang reise….

Agilitychampion blir nok ikke Shanto, men jeg er utrolig stolt av gutten min og for den fantastiske hunden han har blitt!! Nå satser jeg på at han kan hjelpe meg å oppdra Timo!

Reklamer
Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s